Vegamos Goggen

 

Goggen 1 år

Goggen 2 år

Kose-Goggen får et nytt hjem.

 Eventyret startet da Monica og familien hennes åpent døren da vi ringte på. Vi rakk en rask hilserunde før vi ble overveldet av nuskete sorte snutedyr.  Etter litt kom en ren, nyføna og børsta hårball byksende ut i gangen… ”Der...” sa Monica og pekte. Er han min? – Sa jeg i det jeg gikk ned på kne. Under den luftige pelsen var det en rolig, koselig og herlig Gogg. Det var så utrolig snilt av Monica og hennes familie at vi kunne overnatte i campingvogna før vi satte oss i bilen igjen, med ”dog(gen)” i baksetet.

Kjøreturen sørover fra Vega i retning det nye hjemmet i Trøndelag gikk overraskende bra. Jeg hadde fått tips om bilsyke hunder og at ”uhell” kunne oppstå under vei. Derfor hadde jeg tatt med søskenbarnet mitt som barnevakt i bilen, vi hadde mange pauser og spiste mat på en raseplass mens Goggen sov og sov.

De første dagene sov han mye, slik babyer gjør. Sov, spiste og var ute for å gå på do. Jeg var oppe flere ganger i løpet av natta og lekte, lærte og vi koste oss sammen.

Goggen ble over alt han gikk, overfalt av kjærlige hender og koselige kommentarer. Jeg jobbet konsekvent på å gå ”by the book” siden jeg ikke har opplevd å ha en Bernervalp i mitt ansvar før. Noe som var svært tidkrevende, spennende, nytt og meget lærerikt. Enkelte dager lå det tøybiter på kjøkkengulvet, andre dager hadde han hatt utløsning, en periode lå det melketenner på gulvet og de dagene magebesvær oppsto, havnet det også på kjøkkengulvet…

Han blir 2år i sommer og er blitt en flott hannhund. Han er MEGET sterk og ganske stor, men det skumleste han kan gjøre er å velte deg over ende i full entusiasme og glede. Det har aldri oppstått uhyggelige episoder med Goggen, men siden han har litt grevling i blodet har iherdig graving i plenen vært noe irriterende. Store, sterke, flotte Goggen skal få prøve seg med pulk og vogn etter hvert og vi kommer nok til å bruke kløven mer enn kun til ryggplagg. 

Som snart voksen bissevov har han enda mye valp i seg, især når vi møter yngre hunder. Da er haletippen høyt i sky og byksene likeså. Ellers bjeffer og klynker han lite eller ingenting, men lager mye lyd og ”snakker” når han ønsker noe, vil hilse på noen eller er i lek.

Da jeg bestemte meg for Goggen beskrev Monica han som en rolig, go’ og liten hund som kom til å bli en grei, stabil hannhund og var minstemann i kullet. Da jeg traff henne på Trønderspesialen sommeren 2006 var den første kommentaren fra henne at: Han er så utrulig lik faren sin og kommer til å bli en STOR Berner.

Røntgenresultatene av hoftene og albuene kom ut veldig bra og nå er det ytret ønske i om at Goggen kanskje kan få bli far til små sorte nøster, hvis det går bra på utstillinger fremover.

Goggen er en snill, god, rolig, men glad gutt (dyrlegen beskrivelse av Goggen J) og ser ut til å bli en stabil og grei hannhund (etter at trass perioden i 2års alderen er over).

Sammen med 7år gamle Terri (Jack Russel Terrier) og samboeren min Kjetil ser vi oss rundt etter ei svær plen, helst med et hus på, som vi kan bo i, slik at vi kan få den plassen vi trenger. Hvor Goggen kan få ligge og følge med på det som skjer og leke med pinner sammen med Terri. Vi synes det er spennende og koselig å se hvilke gleder Goggen får framover og hvilke gleder han gir oss. Hilsen KoseGoggen og Sigrid….